De første erfaringene

Nå har vi hatt to dager der vi har fulgt dagsrutinene, reglene og arbeidsoppgavene.

På mange måter har det vært vellykket. Men en kan ikke forvente at dette skal være perfekt fra dag 1. Det tar tid å venne seg til et så pass omfattende system som dette tross alt er.  Poenget er bare å ikke la det skli ut eller gi opp før en har fått ting til å bli en rutine.

Tweeny sliter mest med morgen- og kveldsrutinene. Det er for såvidt ikke noe nytt. Det er jo derfor jeg laget dagsrutinene. At det er nøyaktig de samme rutinene vi har fulgt lenge, har hun ikke oppdaget. At vi nå bare har skrevet det opp svart på hvitt for henne for å gjøre systemet klinkende klart for henne er visst ikke helt lett å forstå. Håper likevel at hun ser at hun trenger så og så lang tid på de ulike tingene som må gjøres hver morgen og hver kveld og at tidsplanen virkelig har noe for seg. Tid er et abstrakt begrep, og for henne har dette tatt lang tid å lære… og hun har et stykke å gå før hun er ferdig utlært.

Når det gjelder arbeidsoppgavene, så har hun foreløpig hentet posten hver dag og hun støvsugde huset på mandag. Dette har gått over all forventning.

Informasjonssentralen er i utgangspunktet ei litt enklere snelle å ha med å gjøre. Hun er den som best har taklet dagsrutinene og reglene. Så langt har det i grunnen gått helt greit.

De har fått en del smilekort de siste dagene. Men Turbo klarte å velte skålen med smilekortene ned fra vinduskarmen og opp i vannskålen sin. Selv om kortene var laminerte, så tålte de ikke et vannbad. Vi har tørket kortene, men smilene er blitt noe utvannet… Foreløpig får de gjøre nytten, men det må lages nye om ikke så alt for lenge. I tillegg må jeg finne et annet sted til dem.

Foreløpig status: Det går på fram!

Så var regler og arbeidsoppgaver utformet.

Vi har hatt ei skikkelig opp og ned-helg. Det har absolutt ikke vært kjekt i det hele tatt.

For litt over ei uke siden brakk jeg venstre arm og har vært litt mer hjelpeløs enn vanlig. Selvfølgelig skjedde dette når Mannen var borte vekk og jeg var mutters alene om ansvaret hjemme.

Ungene er så pass store at de bør kunne hjelpe til. Likevel har det vært en kamp for å få dem til å gjøre hverdagssysler som å knytte søppelposen, å bære vaskekurv og å legge sammen sokker. For ikke å snakke om å støvsuge og vaske gulv. I løpet av ti dager har det blitt støvsugd to ganger og vasket en gang.  Tweeny støvsugde den ene gangen og jeg den andre. Og hvem vasket gulvene i går? Det blir i grunnen ganske vått når en vrir opp filla med en hånd og vasker i såret sinne….

Denne helga har de også kranglet i bøtter og spann. Og det hjelper ikke til når mamma’n er såret og frustrert og sint over ungenes innsats for å hjelpe til når hun trenger det mer enn noen gang….

Å sette seg ned og diskutere familieregler når stemningen var sånn som den var, er slett ikke gunstig. Slike regler må diskuteres i fredstid. Jeg vet det… men til slutt var det lite igjen av helga og lenge til fredstid. Reglene måtte diskuteres. Før mamma’n gikk helt på veggene.

Jeg hadde tenkt å ta litt om gangen. Introdusere regler, rutiner og arbeidsoppgaver sånn litt etter litt. I dag kom alt i ei mølje, og det var også et resultat av situasjonen vi var i. Ungene begynte å komme med forslag på arbeidsoppgaver mens vi fremdeles diskuterte regler. De var i grunnen fullt klar over at det var der hovedproblemet denne helga lå.

Reglene lyder foreløpig sånn:

1. Vi skal alltid være venner.
2. Vi skal være snille mot hverandre.
3. Vi skal respektere hverandres rom og ting.
4. Vi skal hjelpe til når vi blir spurt.
5. Vi skal gjøre lekser med en gang vi kommer fra skolen.
6. Vi skal ikke sutre.
7. Vi skal være gode lyttere.
8. Vi skal bare bruke snille ord.
9. Vi skal bli i senga gjennom hele natta.
10. Vi rydder opp etter oss.

Disse tingene er altså det jeg og ungene har kommet fram til. Jeg har prøvd å unngå ordet “ikke” for at reglene skal bli positivt ladet, men det er jammen ikke like enkelt alltid. Regel nr 6, f.eks. “Vi skal ikke sutre”. Hvis noen har en bedre formulering for å unngå sutring og syting, så blir jeg takknemlig. Bakgrunnen for regelen ligger i Informasjonssentralens syting og suting og i hennes babystemme-uvane.

Samtidig som at reglene ble laget, noterte vi også ned de tingene som ungene ville bidra med. Dette kommer til å være deres ansvarsområder, selv når armen min er god igjen og Mannen er hjemme.

UKE		Vanne blomster: tirsdag og fredag	Hente posten	Gå ut med søpla når det trengs	Støvsuge mandag og torsdag	Rydde rommet hver fredag.
37	Informasjonssentralen	X		X		X
	Tweeny		X		X	X
38	Informasjonssentralen		X		X	X
	Tweeny	X		X		X

Disse oppgavene bør være overkommelige for en 8-åring og en 11-åring. De begynte imidlertid å krangle om hvem som skulle gjøre hva; derfor skal de veksle på å gjøre tingene annenhver uke. Jeg håper at vi får dette til å fungere. De vil få belønning når de gjør de ulike tingene, samt at de klarer å følge dagsrutinene. Jeg har funnet fram smilekort som vi brukte i forbindelse med et annet belønningssystem. De har allerede klart å få to smilekort i kveld. De kommer også til å få hvert sitt smilekort etter at de har sovnet. De har nemlig klart å følge tidsskjemaet gjenom kvelds, nistelaging, dusjing, tannpuss og legging.

Dagsrutiner, regler og oppgavefordeling er hengt opp på baksida av ei dør. Så kan vi alle kikke på dem i ny og ne uten at alle besøkende skal se det. Dagsrutinene fikk forresten en delt mottagelse. Tweeny var ikke helt enig i vekketidspunktet, selv om det er det samme tidspunktet som vi alltid har når Mannen er borte vekk. Men… det går seg til.

Så nå blir det spennende å se hva morgendagen og uka bringer.

En gave

Nok en dag er over.

Det ble ikke en diskusjon om rutiner og regler i dag. I stedet ble det en rolig og fredfull hjemmekveld for oss tre jentene.

Men før freden senket seg… så kom Pus hjem med en aldri så liten gave…..

Først satte hun seg fint for å vente på at vi skulle åpne døra for henne. Men da jeg kom med kameraet smilte hun i pur glede og slapp trofeet ned. Ungene satte i noen flotte gledeshyl som førte til at jeg ikke fikk tatt noen ordentlige bilder av den vakre gaven.

Pus selv ser ut for å være litt snurt over ikke å få komme inn i stua umiddelbart.

Dagsrutiner

Jeg regner med at de aller fleste foreldre har fått med seg en og annen episode an Nanny 911 og Supernanny. Håpløse familier blir “reddet” av enkle og fornuftige midler. Stikkordene er familieregler, dagsrutine og belønningssystemer. Klare og tydelige rammer, med enkle ord.

Å se slike programmer får meg ofte til å føle meg håpløs som mor. De viser en familie i kaos – ofte ikke så ulik vår – og rydder opp i kaoset i løpet av et par dager.

Jeg har prøvd. Ikke misforstå meg. Jeg har virkelig prøvd. Med belønningssystemer og tydelige grenser. Noen ganger fungerer det i noen dager, andre ganger i uker og noen ganger ikke i det hele tatt.

Så hva skal egentlig til?

I kveld skal jeg og ungene lage familieregler. De skal selv få være med og utforme dem. Vi skal diskutere konsekvenser og belønninger. Det blir spennende å se hva vi kommer fram til. Disse skal skrives inn på pc og henges opp på et synlig sted.

I tillegg har jeg laget en dagsrutine for ungenes del av familielivet. Jeg har fått med vekketid, når de skal være ferdige på badet, hvor lang tid de har på seg til frokost, etc. Det kan være at tidspunktene må justeres noe etterhvert.

Om dette kommer til å ha noen innvirkning, gjenstår å se…..

Kaos på haugen

En ny blogg og en ny mulighet.

Jeg har tidligere hatt andre blogger på nettet, men alltid latt være å skrive om livet som tobarnsmor. Kanskje det nå er på tide å gjøre nettopp det?

Det er nelig ikke alltid lett å gjøre de rette tingene som mor. Det er ikke alltid lett å få en familie til å fungere knirkefritt. Det er ikke lett. det kan jeg skrive under på. Så noe av det jeg kommer til å skrive om her er de tiltakene vi setter i gang for å få ting til å fungere hjemme hos oss. I tillegg kommer jeg til å skrive om ting jeg finner vanskelig, om de gode øyeblikkene og ellers om hverdagskaoset i Huset på haugen.