Vi har hatt ei skikkelig opp og ned-helg. Det har absolutt ikke vært kjekt i det hele tatt.

For litt over ei uke siden brakk jeg venstre arm og har vært litt mer hjelpeløs enn vanlig. Selvfølgelig skjedde dette når Mannen var borte vekk og jeg var mutters alene om ansvaret hjemme.

Ungene er så pass store at de bør kunne hjelpe til. Likevel har det vært en kamp for å få dem til å gjøre hverdagssysler som å knytte søppelposen, å bære vaskekurv og å legge sammen sokker. For ikke å snakke om å støvsuge og vaske gulv. I løpet av ti dager har det blitt støvsugd to ganger og vasket en gang.  Tweeny støvsugde den ene gangen og jeg den andre. Og hvem vasket gulvene i går? Det blir i grunnen ganske vått når en vrir opp filla med en hånd og vasker i såret sinne….

Denne helga har de også kranglet i bøtter og spann. Og det hjelper ikke til når mamma’n er såret og frustrert og sint over ungenes innsats for å hjelpe til når hun trenger det mer enn noen gang….

Å sette seg ned og diskutere familieregler når stemningen var sånn som den var, er slett ikke gunstig. Slike regler må diskuteres i fredstid. Jeg vet det… men til slutt var det lite igjen av helga og lenge til fredstid. Reglene måtte diskuteres. Før mamma’n gikk helt på veggene.

Jeg hadde tenkt å ta litt om gangen. Introdusere regler, rutiner og arbeidsoppgaver sånn litt etter litt. I dag kom alt i ei mølje, og det var også et resultat av situasjonen vi var i. Ungene begynte å komme med forslag på arbeidsoppgaver mens vi fremdeles diskuterte regler. De var i grunnen fullt klar over at det var der hovedproblemet denne helga lå.

Reglene lyder foreløpig sånn:

  1. Vi skal alltid være venner.
  2. Vi skal være snille mot hverandre.
  3. Vi skal respektere hverandres rom og ting.
  4. Vi skal hjelpe til når vi blir spurt.
  5. Vi skal gjøre lekser med en gang vi kommer fra skolen.
  6. Vi skal ikke sutre.
  7. Vi skal være gode lyttere.
  8. Vi skal bare bruke snille ord.
  9. Vi skal bli i senga gjennom hele natta.
  10. Vi rydder opp etter oss.

Disse tingene er altså det jeg og ungene har kommet fram til. Jeg har prøvd å unngå ordet “ikke” for at reglene skal bli positivt ladet, men det er jammen ikke like enkelt alltid. Regel nr 6, f.eks. “Vi skal ikke sutre”. Hvis noen har en bedre formulering for å unngå sutring og syting, så blir jeg takknemlig. Bakgrunnen for regelen ligger i Informasjonssentralens syting og suting og i hennes babystemme-uvane.

Samtidig som at reglene ble laget, noterte vi også ned de tingene som ungene ville bidra med. Dette kommer til å være deres ansvarsområder, selv når armen min er god igjen og Mannen er hjemme.

UKE Vanne blomster: tirsdag og fredag Hente posten Gå ut med søpla når det trengs Støvsuge mandag og torsdag

Rydde rommet hver fredag.
37 Informasjonssentralen

X

X

X
Tweeny

X

X

X
38 Informasjonssentralen

X

X

X
Tweeny

X

X

X

Disse oppgavene bør være overkommelige for en 8-åring og en 11-åring. De begynte imidlertid å krangle om hvem som skulle gjøre hva; derfor skal de veksle på å gjøre tingene annenhver uke. Jeg håper at vi får dette til å fungere. De vil få belønning når de gjør de ulike tingene, samt at de klarer å følge dagsrutinene. Jeg har funnet fram smilekort som vi brukte i forbindelse med et annet belønningssystem. De har allerede klart å få to smilekort i kveld. De kommer også til å få hvert sitt smilekort etter at de har sovnet. De har nemlig klart å følge tidsskjemaet gjenom kvelds, nistelaging, dusjing, tannpuss og legging.

Dagsrutiner, regler og oppgavefordeling er hengt opp på baksida av ei dør. Så kan vi alle kikke på dem i ny og ne uten at alle besøkende skal se det. Dagsrutinene fikk forresten en delt mottagelse. Tweeny var ikke helt enig i vekketidspunktet, selv om det er det samme tidspunktet som vi alltid har når Mannen er borte vekk. Men… det går seg til.

Så nå blir det spennende å se hva morgendagen og uka bringer.